Wednesday, November 13, 2013

Fremmedord 10: Prokrastinering

Dagens ord er altså prokrastinering.

Fra Wiki: "Prokrastinering er et uttrykk fra psykologien om det å utsette eller unngå en handling eller oppgave som skal avsluttes. Dette fører til at en flytter oppmerksomheten til andre handlinger slik at en ikke får gjort de arbeidsoppgavene som en har begynt på."

Eksempler på bruk:
- Dag prokrastinerte så mye at han ikke nådde doen i tide. Dette førte til ekstreme mengder med ekstraarbeid.
- En måte å prokrastinere på er å skrive blogginnlegg om prokrastinering i stedet for å gjøre det jeg skulle gjøre.

I dag prokrastinerer jeg (tydeligvis) så mye jeg kan. I ventetida før jeg skal under kniven og få ut snuppe nr 2, har jeg av alle ting begynt å strikke. Jeg har alltid hekla, og tenkt at strikking var for andre, ikke for meg. Men så begynte mini (ho som går i barnehagen) å insistere på å bruke strikkevotter, og jeg heiv meg til. Overamibisiøse meg fant ut at det her skulle gå veien, og etter å ha strikke to par lester til eldstejenta, laga jeg en mariusjakke til ho som snart kommer ut. Den er litt for stor, og jeg lærer mens jeg holder på. Det jeg prokrastinerer er å montere den ferdig. Jeg begynte i går, og støtte på litt problemer:

Hvite tråder som jeg har knyttet sammen, men som egentlig ikke skulle stukket ut i det hele tatt!


Jeg hadde hørt at det skulle være utfordrende å montere en strikka genser, men jeg tenkte "hvor vanskelig kan det være?" og heiv meg uti det. Når så de hvite trådene begynte å komme ut, som ikke skal komme ut, blei jeg litt svett. Så nå prokrastinerer jeg så mye jeg kan.

Mariuskofta som forhåpentligvis blir ferdigmontert.


Det blir vel ei råd??

Thursday, October 31, 2013

Sjølskryt

Siden blogger er den perfekte plassen å komme med sjølskryt:

  • Vi er nå helt ferdig med årets julegaver, og det før oktober er over. 
  • Kostnaden med årets julegaver var en tredjedel av fjorårets (har alt i et excelark, er ikke kontrollfrik i det hele tatt). 
  • Jeg er åtte mnd på vei og når fortsatt tærne mine, sjøl med rette føtter!!!
  • Jeg har snakka med NAV i dag, jeg fikk svar på det jeg lurte på, og jeg forsto svaret jeg fikk (håper jeg). 
  • Jeg spiste bare 6 seigmenn, sjøl om jeg hadde lyst til å spise hele posen. 
Alt i alt en begivenhetsrik dag :) Sjølskryt er godt for sjela ;)

Har du noen geniale ting du har lyst til å skryte av? 

Thursday, October 24, 2013

Bilbelte og mer ærlighet og oppriktighet

Seriøst. En ting er at folk ikke blinker når de skal, en helt annen ting er å ikke ta på bilbelte på ungen sin. Går det an?!?! I dag da jeg hadde levert mini i barnehagen, kom det en mann kjørende med en unge på ca. 3-4 år ved siden av seg i framsetet. Ungen sto mer eller mindre på gulvet og hadde overhodet ikke på seg bilbelte. Jeg bryr meg ikke om hvor langt eller kort han skulle kjøre; unger SKAL ha på bilbelte når bilen er i fart. Så kommer jeg hjem og leser i Aftenposten at 43 % av de som dør på norske bilveier har ikke på seg bilbelte. For en dustefyr!

Puh, måtte bare få det ut. 

Til slutt, husk refleks!


Bilde lånt fra Grist

Tuesday, October 22, 2013

Ærlig og oppriktig

OK. Jeg må bare innrømme det. Jo tjukkere jeg blir, og jo nærmere fødselen jeg kommer (litt over 5 uker igjen nå), jo mer irritabel blir jeg. Når jeg er ute og kjører, irriterer det vettet av meg når folk for eksempel ikke bruker blinklys. Vanligvis er ikke sånt noe jeg bryr meg om, men nå sitter jeg for meg sjøl i bilen og tar meg stadig i å holde små foredrag for de andre bilistene: "Åja, du skulle dit ja, det skulle INGEN trudd sånn som du holder på." (Og den var mild.)

Det som nemlig også skjer stadig vekk er at jeg kommer mer og mer ut av skapet. Da snakker jeg naturligvis om bannskapet. Jeg har valgt bevisst å holde meg inne i skapet de seinere åra, men nå for tida kommer min mørke fortid som banner fram i lyset. Jeg lærte å banne da jeg tilbragte ungdomsårene mine på et lite fiskevær ute i havgapet i Nordland. Der kan de det å fiske. Og de kan virkelig det å banne. Så når jeg kommer ut av bannskapet kan det bli litt vel månelyst. Jeg bare gjør mitt aller beste for at det ikke kommer ut når dattera mi på 2,5 år hører det, for de ordene som da kommer ut bør ikke ho lære noen gang.

Jeg trur det er like greit at ingen av de andre bilistene hører meg der jeg sitter aleine i bilen min og irriterer meg over dem.

Monday, January 28, 2013

Fremmedord 9 og lammelårgjesteblogging

Dagens ord er palindrom.

I følge Wikipedia er palindrom "et ord, uttrykk eller tall som gir samme resultat enten det leses fra høyre eller venstre".

Palindromer er noen artige skruer. De dukker som regel opp ut av det blå og smaker artig på tunga. Eksempler på palindromer er

retter
Hannah
Nora redder Aron

Jeg har skrevet litt om tankene mine rundt palindromet rar på den fabelaktige bloggen til Lammelårtanker i dag. Innlegget finner du her.

Nesen til dattera mi er det vakreste palindromet jeg vet om :)

Saturday, November 24, 2012

(Forhåpentligvis) forbigående galskap

Jeg liker veldig godt å være ute (da mener jeg ute i frisk luft, altså), og prøver å komme meg ut så mye jeg kan. Sjåppingsentre er ikke mine yndlingsting, derfor har jeg svart belte i nettsjåpping. I går glemte jeg alt det. 

I går var det planleggingsdag her i byen, og mini og jeg hadde derfor dagen helt for oss sjøl og et hav av muligheter. Ho har vært i litt dårlig form de siste dagene, så jeg fikk den geniale ideen at det kunne være lurt å dra på det enormt store svære sjåppingsenteret som har åpna her. Der kan ho ta duppen sin, tenkte jeg stormannsgal, så surrer jeg litt rundt mens ho sover. 

Det tok to timer fra vi kom til Jekta (i hodet mitt heter det nå Jektahe#&*te) til ho sovna. Da hadde jeg (og ho) forlengst blitt innmari lei hele plassen. Men ungen trengte å sove, helst sporenstreks. Dermed endte jeg opp med å tilbringe fridagen vår på Jekta sjåppingsenter i 4 timer godt og vel. 

Jeg lærte et par ting av opplevelsen:
1. Sjåppingsentre er tydeligvis plassen for sjølransaking. Spørsmål som: "Hvorfor er jeg her? Hva er meninga? Hvor går jeg nå? Hvor er jeg?" dukka opp med hyppige mellomrom.
2. Det er lettere å handle på Søstrene Grene med en sovende unge enn med en veldig veldig trøtt unge.

Neste gang vi har fridag trur jeg vi rett og slett bare går oss en tur.

Tuesday, October 30, 2012

Hvorfor skjønte jeg det ikke før?

Jeg er en sånn som går og filosoferer over ting. Jeg syns innimellom det kan være kjempevanskelig å ha en klar og sterk mening om ting. Som regel har jeg behov for å vurdere argumentene på den ene siden, og så på den andre siden, før jeg gjør meg opp en form for mening. I løpet av den tida har de fleste andre tatt en avgjørelse og gått videre for lengst. Nå skal det sies at når jeg først har bestemt meg, så kan jeg være innmari bestemt. Da står det noen ganger så tindrende klart for meg, at jeg ikke skjønner hvorfor  alle andre (inkludert mitt tidligere undrende jeg) ikke syns det er like innlysende søm jeg gjør. 

Siden jeg er utdannet botaniker, er jeg innmari god til å dissekere (også kalt destruere) planter. Jeg har aldri skjønt poenget med stueplanter, de kommer som regel hit for å dø. Avkutta blomster er også helt bortkasta etter mitt hode; hvorfor ha planter i huset som i essens allerede er døde? Så gikk det et 500 kW lys opp for meg i vår - jeg kan jo dyrke min egen mat! 

Som alltid satte jeg i gang med prosjektet med hud og hår, og mer eller mindre hals over hode. Huset og verandaen bugnet av planter, og hagen gikk gjennom en liten forvandling, fra for det meste plen, til en faktisk hage. Det var en mørk sommer her i huset, ikke bare på grunn av at sola stort sett ikke kom fram, men også fordi vinduene i stua som får mest lys var stappfulle av tomatplanter. 



Midt oppi all denne såinga, pottinga og vanninga, gikk jeg og så meg rundt, og skjønte ikke for mitt bare liv hvorfor ikke alle andre gjorde det samme (og hvorfor jeg ikke hadde gjort det før sjøl). Jeg så jo at det var en del jobb, så til en viss grad skjønte jeg det. I juni og juli hadde jeg skikkelig dilla på rabarbra. Jeg laga saft og syltetøy, og har en fryserskuff full av oppkutta stilker. Vi planta rabarbra i hagen vår i år, og den blir ikke klar til å høstes fra før tidligst neste år. Likevel høsta vi et hav av rabarbra fordi så mange sa (joda, jeg var litt frampå og hinta hardt der jeg kunne) "ta vår, vi bruker det ikke allikevel". Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke bruker rabarbraen sin (om de ikke har urinsyregikt, de to tingene funker visst ikke så godt i lag), den er jo så himla god! Nå skal det sies at jeg ikke hadde spist rabarbra siden jeg var unge, så fram til i år var jeg blant de mange som lar rabarbraen suse. 

Tanken om å dyrke planter som kan spises dukka ikke opp uten videre. Sakte men sikkert har vi som familie fått et ønske om å spise mest mulig mat som lages fra grunnen av. Vi vil ha minst mulig sprøytemidler i maten vår, og den skal være lokalprodusert i størst mulig grad. Dette har vi brukt en del år å komme fram til, og nå som det endelig står klart for meg, syns jeg det er litt vanskelig å ikke kaste meg inn i det med hud og hår. En av de tingene som stopper meg er logikken med at det å spise lokal økologisk mat kan være en vel stor utfordring i Tromsø. Da måtte jeg hatt en flåte med fryseskap som jeg ville brukt dag og natt hele sommeren med å fylle.

Nå har jeg begynt å planlegge neste års høsting, og alle syltetøyglass må spares på. Neste år har jeg nemlig tenkt å plukke nesle, lage løvetannsaft og geitramssaft, og så mye som mulig av det jeg kan finne av spiselig ute i naturen skal høstes og spises. Og jeg regner med at jeg kommer til å gå og lure på hvorfor ikke alle andre gjør det samme, og ikke minst, hvorfor gjorde jeg ikke dette før?