Thursday, October 13, 2011

Lykken er... - Happiness is...

I det siste har jeg vært litt sliten, det er mye arbeid med å ha en liten skjønnhet i huset. Det har gått opp for meg at jeg ikke har noen brukermanual som forklarer meg hva jeg skal gjøre, så jeg må finne ut av ting sjøl eller sammen med Bøllepappa. Noen ganger finner jeg ut litt rare ting (har for eksempel de siste dagene holdt på med ganske så alternativ og lett gymnastisk amming), men så lenge det funker så funker det, tenker jeg.

I vår var det en artikkel i Dagbladet som provoserte meg så inderlig. Det var om barn og lykke, og det sto at forskning viser at folk uten barn er mer lykkelige enn de som har barn. På det tidspunktet hadde jeg en skjønn baby på et par måneder og var fortsatt i ekstrem lykkerus over at ho hadde kommet ut og at alt gikk bra.

Her om dagen hadde jeg et tilfelle der jeg satt på en krakk og var utrulig fortvilt over at Lillebølla ALDRI VILLE SOVE. "Jeg får aldri noe egentid", sa jeg til Bøllepappa. "Det må være mulig å gå på do!" I ettertid var det ganske komiskt, men der og da var fortvilelsen bunnløs som den ofte er når man (kvinne) er trøtt, sulten og utslitt (og litt tissetrengt).

Etterpå, da ting så litt lysere ut (og Lillebølla endelig sov), spurte Bøllepappa meg om jeg fortsatt syntes den forskninga var noe tøys. Ja, det syns jeg. Siden jeg blei gravid, har jeg hatt masse masse følelser; bekymring, smerte, kvalme, tristhet, skyldfølelse, sinne. Men de sterkeste følelsene jeg har er glede og lykke. Det er stadige skjær av rein lykke over å få være sammen med skjønne Lillebølla.

I artikkelen sto det at årsaken til at folk var mindre lykkelige med barn var at de fikk mindre frihet. Jeg har fått mye mindre frihet, og mye mere lykke.

Foto: Bøllepappa
Bøllemamma; uklar i gjerningsøyeblikket
Bøllemamma; sometimes a bit unclear

I’ve been a bit tired lately; having our little beauty in the house is a lot of work. It’s dawned on me that I don’t have a user manual explaining me how to do things, so I have to find it out for myself, or with Bøllepappa. Sometimes I come up with strange things (for the last couple of days, I’ve been doing some quite alternative and slightly gymnastic breastfeeding), but as long as it works, it works for me.

In April, there was an article in Dagbladet that really provoked me. It was about children and happiness, and talked about research that showed that people without children were happier than people who have children. At the time, I had a gorgeous baby around 2 months, and I was still ecstatic that she was out and about and that everything went fine.

The other day I had a moment where I was sitting on a chair and was incredibly desperate because Lillebølla DIDN’T WANT TO SLEEP. “I never get time for myself”, I said to Bøllepappa. “It has to be possible for me to go to the toilet!” I can see that it was quite comical afterwards, but it my desperation was bottomless in that moment, as it often is when one is tired, hungry and exhausted (and really need to take a wee).

Later, when things felt a bit better (and Lillebølla was finally sleeping), Bøllepappa asked me if I still thought that research was hogwash. Yes, I do. Ever since I became pregnant, I’ve had lots and lots of feelings; worry, pain, sadness, guilt, anger. But the strongest feelings I have are happiness and joy. I experience so many moments of pure joy, spending time with my lovely Lillebølla.

The article said that the reason people were less happy when they had children, was that they had less freedom. I have a lot less freedom, and a lot more happiness.

9 comments:

  1. Følelsesregisteret er myyye større for oss som har barn, tenker jeg. Mulig de som ikke har barn kan gå jevnt over og være tilfredse uten store fortvilelser som vi har, men vi er da så mye mer lykkelige, og også så mye mer stressa, og så mye mer...
    Forstår?
    Det tror iallefall jeg.
    :)

    ReplyDelete
  2. Kunne ikke vært mer enig. Og det her vet ingen før ungene dukker opp og revolusjonerer hverdagen :)

    ReplyDelete
  3. Så godt skrevet og jeg er enig!
    Har forresten liggende en litt morsom bruksanvisning på baby,, skal se om jeg finner den, så kan du i allefall ha litt underholdning når tiden strekker til :)

    Klem!

    ReplyDelete
  4. Takk for bruksanvisningen Anki! Nå blir det andre boller, skal du se :)

    Klem tilbake!

    ReplyDelete
  5. Veldig bra skrevet! Og det står så mye piss (beklager uttrykket) i avisene. Jeg har lest et sted at vi klarer ikke å være komplett lykkelig mer enn 15 minutter av gangen, faktisk.

    Ellers; Mad Men er skyld i retrobølgen som herjer landet. I tillegg til eleganse + paradokser og NYC. Anbefales!

    ReplyDelete
  6. Hei. Takk for koselig kommentar hos meg:-)
    Hehe...jeg og mannen min har også fått med oss den forskningsrapporten. Synes den er interessant, for vi blir jo alltid proppa ørene fulle av at for å bli et lykkelige menneske så bør vi få barn.
    Da førstemann hadde kolikk og vi nærmest sloss om hvem som skulle ta ut søpla eller gå å handle (hvis i tvil - vi ville UT av huset) så var jeg ikke mye lykkelig, nei.
    Med tre barn må jeg jo si at av og til er det ikke bare fryd og gammen...men ikke hatt dem? Nei, selvfølgelig ikke...(Men om jeg hadde ment noe annet hadde jeg jo aldri skrevet det heller ;-)
    Fin dag til deg :-)

    ReplyDelete
  7. Lykke er eit utrolig rart begrep egentlig. Kva er det å være lykkelig? og kva er lykke? Trur en kan få like mange forskjellige svar som antall spurte...Alle har ulike preferanser og erfaringer, ulike meininger om kva som gir mening eller ei.Lykke er vel noko dei fleste strekker seg mot, men ofte ikkje tek seg tid til å stoppe opp og tenke, at kanskje er det NO eg er lykkelig? Trur at begrepet lykke er et oppskrytt fenomen. Vil heller tru dei fleste vil ønske å være fornøgd! Fornøgd med tilværelsen sin, livet sitt og ha det trygt og godt.Det er sikkert lykke nok for dei fleste:)Lykke må vel kanskje vere det motsatte av ulykke? berre mine funderinger...:)) ha ei god helg!!

    ReplyDelete
  8. Så bra skrevet Bøllemamma!
    Endelig fikk jeg sett på bloggen din også, og tilbake skal jeg for å lese mere.

    Trodde jeg var dreven i gamet da jeg fikk yngstesønn i februar. Jeg har jo tross alt en sønn som ble 8 år forrige helg. Men der tok jeg grundig feil ja! Helt utrolig hvor mye det er mulig å glemme. Alt jeg trodde skulle gå så mye bedre denne gangen gikk ikke slik......svangerskapet skulle bli fantastisk denne gangen:)Eh, joda... Jeg skulle selvsagt ha en drømmefødsel som var nøye planlagt (Knis:) Det ble ufrivillig keisersnitt igjen. Men tiden etter fødselen derimot, da kan jeg endelig si at ting har gått bedre! Til tross for at jeg har glemt alt om mating, stell, legging og alt annet. For ikke å snakke om ammeproblemer. Etter 3 uker ble det morsmelktillegg denne gangen også, men det er nå bare slik. Jeg er mye mer avslappet denne gangen, og tar ikke ting fullt så alvorlig som jeg gjorde for 8 år siden. Andre får bare si hva de vil om amming og alt annet, men denne gangen har jeg heldigvis klart å kose meg med lillegutten. Og det føles faktisk veldig bra for selvtilliten å ha en så mye bedre følelse denne gangen:)

    Bare synd det er så kort tid igjen av permisjonen. Ei uke igjen så er det full jobb. Skulle gjerne vært hjemme et år til nå som er jeg er vant til det.

    Dette ble langt ja, men har du hengt med helt til slutten så ha ei riktig god helg!

    ReplyDelete
  9. Så bra skrevet Bøllemamma!
    Endelig fikk jeg sett på bloggen din også, og tilbake skal jeg for å lese mere.

    Trodde jeg var dreven i gamet da jeg fikk yngstesønn i februar. Jeg har jo tross alt en sønn som ble 8 år forrige helg. Men der tok jeg grundig feil ja! Helt utrolig hvor mye det er mulig å glemme. Alt jeg trodde skulle gå så mye bedre denne gangen gikk ikke slik......svangerskapet skulle bli fantastisk denne gangen:)Eh, joda... Jeg skulle selvsagt ha en drømmefødsel som var nøye planlagt (Knis:) Det ble ufrivillig keisersnitt igjen. Men tiden etter fødselen derimot, da kan jeg endelig si at ting har gått bedre! Til tross for at jeg har glemt alt om mating, stell, legging og alt annet. For ikke å snakke om ammeproblemer. Etter 3 uker ble det morsmelktillegg denne gangen også, men det er nå bare slik. Jeg er mye mer avslappet denne gangen, og tar ikke ting fullt så alvorlig som jeg gjorde for 8 år siden. Andre får bare si hva de vil om amming og alt annet, men denne gangen har jeg heldigvis klart å kose meg med lillegutten. Og det føles faktisk veldig bra for selvtilliten å ha en så mye bedre følelse denne gangen:)

    Bare synd det er så kort tid igjen av permisjonen. Ei uke igjen så er det full jobb. Skulle gjerne vært hjemme et år til nå som er jeg er vant til det.

    Dette ble langt ja, men har du hengt med helt til slutten så ha ei riktig god helg!

    ReplyDelete