Saturday, November 24, 2012

(Forhåpentligvis) forbigående galskap

Jeg liker veldig godt å være ute (da mener jeg ute i frisk luft, altså), og prøver å komme meg ut så mye jeg kan. Sjåppingsentre er ikke mine yndlingsting, derfor har jeg svart belte i nettsjåpping. I går glemte jeg alt det. 

I går var det planleggingsdag her i byen, og mini og jeg hadde derfor dagen helt for oss sjøl og et hav av muligheter. Ho har vært i litt dårlig form de siste dagene, så jeg fikk den geniale ideen at det kunne være lurt å dra på det enormt store svære sjåppingsenteret som har åpna her. Der kan ho ta duppen sin, tenkte jeg stormannsgal, så surrer jeg litt rundt mens ho sover. 

Det tok to timer fra vi kom til Jekta (i hodet mitt heter det nå Jektahe#&*te) til ho sovna. Da hadde jeg (og ho) forlengst blitt innmari lei hele plassen. Men ungen trengte å sove, helst sporenstreks. Dermed endte jeg opp med å tilbringe fridagen vår på Jekta sjåppingsenter i 4 timer godt og vel. 

Jeg lærte et par ting av opplevelsen:
1. Sjåppingsentre er tydeligvis plassen for sjølransaking. Spørsmål som: "Hvorfor er jeg her? Hva er meninga? Hvor går jeg nå? Hvor er jeg?" dukka opp med hyppige mellomrom.
2. Det er lettere å handle på Søstrene Grene med en sovende unge enn med en veldig veldig trøtt unge.

Neste gang vi har fridag trur jeg vi rett og slett bare går oss en tur.

Tuesday, October 30, 2012

Hvorfor skjønte jeg det ikke før?

Jeg er en sånn som går og filosoferer over ting. Jeg syns innimellom det kan være kjempevanskelig å ha en klar og sterk mening om ting. Som regel har jeg behov for å vurdere argumentene på den ene siden, og så på den andre siden, før jeg gjør meg opp en form for mening. I løpet av den tida har de fleste andre tatt en avgjørelse og gått videre for lengst. Nå skal det sies at når jeg først har bestemt meg, så kan jeg være innmari bestemt. Da står det noen ganger så tindrende klart for meg, at jeg ikke skjønner hvorfor  alle andre (inkludert mitt tidligere undrende jeg) ikke syns det er like innlysende søm jeg gjør. 

Siden jeg er utdannet botaniker, er jeg innmari god til å dissekere (også kalt destruere) planter. Jeg har aldri skjønt poenget med stueplanter, de kommer som regel hit for å dø. Avkutta blomster er også helt bortkasta etter mitt hode; hvorfor ha planter i huset som i essens allerede er døde? Så gikk det et 500 kW lys opp for meg i vår - jeg kan jo dyrke min egen mat! 

Som alltid satte jeg i gang med prosjektet med hud og hår, og mer eller mindre hals over hode. Huset og verandaen bugnet av planter, og hagen gikk gjennom en liten forvandling, fra for det meste plen, til en faktisk hage. Det var en mørk sommer her i huset, ikke bare på grunn av at sola stort sett ikke kom fram, men også fordi vinduene i stua som får mest lys var stappfulle av tomatplanter. 



Midt oppi all denne såinga, pottinga og vanninga, gikk jeg og så meg rundt, og skjønte ikke for mitt bare liv hvorfor ikke alle andre gjorde det samme (og hvorfor jeg ikke hadde gjort det før sjøl). Jeg så jo at det var en del jobb, så til en viss grad skjønte jeg det. I juni og juli hadde jeg skikkelig dilla på rabarbra. Jeg laga saft og syltetøy, og har en fryserskuff full av oppkutta stilker. Vi planta rabarbra i hagen vår i år, og den blir ikke klar til å høstes fra før tidligst neste år. Likevel høsta vi et hav av rabarbra fordi så mange sa (joda, jeg var litt frampå og hinta hardt der jeg kunne) "ta vår, vi bruker det ikke allikevel". Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke bruker rabarbraen sin (om de ikke har urinsyregikt, de to tingene funker visst ikke så godt i lag), den er jo så himla god! Nå skal det sies at jeg ikke hadde spist rabarbra siden jeg var unge, så fram til i år var jeg blant de mange som lar rabarbraen suse. 

Tanken om å dyrke planter som kan spises dukka ikke opp uten videre. Sakte men sikkert har vi som familie fått et ønske om å spise mest mulig mat som lages fra grunnen av. Vi vil ha minst mulig sprøytemidler i maten vår, og den skal være lokalprodusert i størst mulig grad. Dette har vi brukt en del år å komme fram til, og nå som det endelig står klart for meg, syns jeg det er litt vanskelig å ikke kaste meg inn i det med hud og hår. En av de tingene som stopper meg er logikken med at det å spise lokal økologisk mat kan være en vel stor utfordring i Tromsø. Da måtte jeg hatt en flåte med fryseskap som jeg ville brukt dag og natt hele sommeren med å fylle.

Nå har jeg begynt å planlegge neste års høsting, og alle syltetøyglass må spares på. Neste år har jeg nemlig tenkt å plukke nesle, lage løvetannsaft og geitramssaft, og så mye som mulig av det jeg kan finne av spiselig ute i naturen skal høstes og spises. Og jeg regner med at jeg kommer til å gå og lure på hvorfor ikke alle andre gjør det samme, og ikke minst, hvorfor gjorde jeg ikke dette før?

Tuesday, October 16, 2012

Globetråtting og Sesamsnæks

På teseremoni
Avslappa turist
På en av reisene vi tok mellom Australia og Norge da jeg var barn, stoppa vi i Tokyo i to dager. Dette var tidlig på 80-tallet, og ei lita storøyd jente med kobberrødt hår var ganske uvanlig der. 

Tokyo var en fantastisk opplevelse, og luktene og smakene var annerledes enn alt annet jeg hadde opplevd. Vi var på teseremoni, vi så Hello Kitty figurer, vi så et brudepar der bruden var kledd i kimono (jeg blei veldig fasinert), og vi var på turistplasser sammen med masser av japanske turister (som tok bilde av oss). 

I Japan smakte jeg for første gang (som jeg kan huske) sesamfrø, og det er fortsatt slik at hver gang jeg spiser sesam, tenker jeg på Tokyo. Det var forresten flere typer restauranter på hotellet vi bodde på, både japanske og kinesiske. Vi ungene insisterte på å spise på den kinesiske, ingen sushi på oss, næhei.



Sesamsnæks

Du trenger:
8 dl sesamfrø
5 ss honning
4-5 ss sukker

Varm honning og sukker på middels varme i ei stekepanne til det har blanda seg godt sammen og sukkeret har gått i oppløsning. 
Ha i sesamfrøene og bland godt. 
Stek i 5-10 min mens du rører godt rundt hele tida. Det er ferdig når sesamfrøene er gyldne. 
Spre tynt på et bakepapir. For å få dem mest mulig flate, funker det supert å legge over et annet bakepapir og kjevle ut sesamsnæksen mellom de to papirene. 
Del opp i passe biter mens det fortsatt er varmt. 
Oppbevares i en tett beholder i kjøleskapet. 

Sesamsnæks
PS: Om du avskyr honning, kan du kanskje prøve å erstatte det med sirup.

Saturday, October 13, 2012

Glimt fra livet til en så til de grader vellykka mamma

I dag har jeg hatt en fin dag. 

1. Siden jeg fortsatt nattammer min datter på ca. 1,5 år, sov ho til klokka var halv ni, og dermed sov jeg i 9 timer i natt (hurra!).
2. Da vi hadde spist frokost dro jeg til byen sammen med en annen småbarnsmamma og sjåppa klær, mens mini var ute og surra sammen med faren sin.
3. Til tross for planer om å rydde og vaske et skittent og rotete hus, tilbragte jeg ettermiddagen med å åpne pistasjenøtter for jenta mi mens vi så på en tegnefilm. 
4. Den deilige middagen vår besto av vossakorv, potetmos fra pose og ketsjup, og tok totalt 7 minutter å lage. 
5. I kveld åpna jeg flere pistasjenøtter, var badevakt, blei klisjblaut og fikk masse klemmer.
6. I stedet for å rydde og vaske nå etter leggetid, har jeg drukket eventyrbrus og sett på tv. Rotet og skiten forsvinner nemlig når man snur ryggen til.


Vossakorv og potetmos, godt å legge seg litt ekstra i selen som vellykka mamma på en lørdag.

Forresten, noen som kan forklare meg hva en vellykka mamma er/gjør sånn egentlig?

Wednesday, October 10, 2012

En surrealistisk opplevelse og koffeinfri te

Bok og te hos Tante Ingers tehus
I forrige uke var min skjønne datter og jeg på bytur. Tiden fram til hun sovna ble tilbragt i konstant bevegelse (ho før, jeg etter), men på et visst punkt sovna ho og sov i hele 3 timer. 

Mens ho sov, tok jeg meg en tur til Tante Ingers tehus nord i Tromsø, i den eldste delen av byen. Der satt jeg helt stille og fredelig og leste en bok mens jeg drakk en god kopp te. Jeg kan ikke huske sist det skjedde, og det var en opplevelse av de helt sjeldne (som mora mi ville sagt).

Jeg lærte noe helt nytt og fantastisk av Inger. Jeg liker nemlig ikke å drikke te med koffein i (litt rart siden jeg er så glad i cola zero, men man kan ikke være konsekvent på alt mulig rart heller, da). Da jeg spurte etter koffeinfri te, sa ho at ho kunne lage alle teene sine med redusert innhold av koffein. "Hæ?" sa jeg og så ut som et stort spørsmålstegn.


Tante Ingers koffeinfrie te

Du trenger:
Svart te eller grønn te
Vann

Ha teen i ønsket redskap for å trekke den, for eksempel et filter eller en teklype eller bruk en tepose (funker krute godt det og). 
Kok opp vannet. 
Svart te skal trekkes med kokende varmt vann, mens grønn te blir best ved 75 grader (la vannet avkjøle seg litt før du har i teen). 
Ha teen i en kopp, og tilsett varmt vannet. La det trekke i 25 sekunder. 
Hell ut vannet, og ha nytt varmt vann over teen. 
I følge tante Inger har du nå helt ut ca. 70 % av koffeinet i teen. Kult, ikke sant?



Thursday, October 4, 2012

Nytenkning - Eltefrie brød (som lages i en fei)

Jeg er en rastløs dame. Mannen min irriterer seg grønn over at jeg er ute av stand til å bare sitte stille og se på film. Jeg ser gjerne film, men jeg må alltid gjøre noe samtidig. Jeg hekler, løser sudoku, spiller wordfeud (fortsatt helt med på den, ja), og noen gang leser jeg til og med i en bok. Sånn sett kan man strengt tatt si at jeg ikke ser film, jeg hører den. 

Dagen etter kvinnedagen i år knakk jeg en av armene mine. Det tok tid før den blei bra igjen, og i begynnelsen holdt jeg på å forgå av rastløshet. Ikke kunne jeg sy, ikke kunne jeg hekle, og etter hvert hadde jeg slitt ut den andre armen, så ikke kunne jeg skrive heller. Ute av stand til å sitte rolig begynte jeg å så frø. Jeg sådde basilikum og månedsjordbær og oregano. Jeg pusla og stelte med frøplantene og ble lykkelig av å holde på med planter og jord. Etter hvert skjønte jeg at jeg kunne kjøpe ferdige spiselige planter og så var det gjort. Stua vår har vært ganske mørk i sommer, for vinduene var stappa fulle av planter som stjal all sola som dukka opp. Hele huset lukta tomatplanter og urter. Verandaen har blitt prega av jord, lecakuler, vann, minidrivhus i flertall (ok, det var bare to, men flertall høres kulere ut) og mengder med planter.  

Samtidig begynte jeg å lage stadig mer mat. Jeg har alltid vært glad i å lage mat, men siden mars har jeg laga massevis av mat. Og kjøpt matbøker som jeg prøver å få lest. Siden jeg fortsatt er ute av stand til å følge en eneste oppskrift, har jeg laga en del egne saker. Opprinnelig tenkte jeg at jeg skulle lage en egen matblogg, men Mekkeme er plassen for meg.  

Jeg leser en del matblogger, og det virker som om eltefrie brød er i vinden til stadighet. De skal stå over natta, heve lenge, og blir visstnok veldig gode. Jeg vet ikke, for jeg har ikke helt tålmodighet til å teste det. For noen år siden fikk jeg en oppskrift av svigerinna mi på nettopp eltefrie brød som het Astrids gode brød som er ferdige i en fei. Med tid og gjenbruk har de blitt forvandla til Jumbobrød. 

Jumbobrød

Jumbobrød 


Denne oppskrifta skiller seg ut ved å være tidenes kjappeste brød å lage. Fra du begynner til det er ferdig i ovnen tar det ca. 1,75 - 2 timer. Jeg overdriver ikke.

Brødet fyller en hel langpanne, omtrent som foccacia, og jeg pleier å dele det opp i firkanter og hive i fryseren. Jeg lager den glutenfri med 1 pakke Semper fiber og resten Semper mix, men den kan så klart lages med glutenfullt mel (AKA hvetemel og sånt) om du er på glutenfull diett. 

Du trenger:
26 dl mel
11 dl vann
4 ss honning
4 ss rosmarin (helst fersk for den smaker så innmari mye bedre enn tørka og du får den for en billig penge på Prix. Potter du den om med det samme og gir den en skvett vann i ny og ne så har du til mange runder med jumbobrød)
50 g fersk gjær (ikke vær redd for den ferske gjæra, det her skal vi få til)
200 g valnøtter
0,75 dl olivenolje
1 ts salt (jeg liker lite salt, ha i mer om du ikke er så vanskelig som meg)

Hakk nøttene, klipp rosmarinbladene fint og ha i en stor bolle sammen med salt og mel og bland godt. 
Del gjæren litt opp med fingrene og ha i en liten kopp.  Ha honningen i sammen med gjæren og rør litt rundt. 
Mens du nå måler opp lunka vann (ca. 37 grader eller like varmt som fingeren din, ikke varmere), vil honningen og gjæren bli til væske og honningen får gjæren til å begynne gjæringsprosessen (funker med sukker og). 
Bland vannet, honninggjæren, melet og olja sammen
Ikke elt deigen, bare snu ingrediensene inn i hverandre nok til at alt har blanda seg. Deigen skal være ganske rennende. 

Hev i 1 time. Litt før hevetida er over settes ovnen på 250 grader. Så smører du deigen utover i en langpanne kledd i bakepapir. 
Ikke styr mer med deigen enn du må for å få den spredd over det meste av panna. 

Stek jumbobrødet i 10 minutter på 250 grader i midten av ovnen. Når de 10 minuttene er over, skrur du av ovnen og lar brødet stå i 15 minutter til før du åpner ovnen og tar det ut.

Sunday, September 9, 2012

Gal etter mjødurt

Soppkurven full av mjødurt (Filipendula ulmaria)


Jeg har tenkt på i flere år at jeg skulle ha laget mjødurtsaft. Jeg har hørt om det hist her, og et par ganger har jeg fått tak i mjødurtgele, men ingen mjødurtsaft i sikte. Mjødurt tilhører rosefamilien og den lukter nydelig. Den ble brukt til å sette smak på mjøden i riktig gamle dager, og det var i mjødurt aspirin ble oppdaget første gang. 

Nå er høsten på vei, og forkjølelsessesongen har begynt, så i det siste har vi drukket en del mjødurtsaft. Den er myk og mild på smak, og smaker godt når halsen er sår. Her i Tromsø er mjødurten straks avblomstret, men i litt kalde lommer og lenger nord skal det fortsatt være mulig å finne den. I dag var vi ute på skogstur. Vi fant ikke så mye sopp, men vi fant en god del mjødurt, så nå er vinteren berget ;) Oppskriften har jeg snekret sammen løselig basert på denne oppskriften, men med litt egne meninger og preferanser.


Mjødurtsaft

ca. 250 g mjødurtblomster
1,5 l vann
Skallet av en sitron i strimler
700 g sukker

Ta bort det meste av bladene på stilkene. Skyll om nødvendig slik at det ikke er insekter på. Ha i en passelig stor kumme sammen med sitronskallet. 
Kok opp vannet og slå over blomstene og sitronskallet. Rør rundt. La stå over natta i kjøleskapet.

Sil gjennom klede, ha i kjele med 700 g sukker og kok rolig opp.
La det koke i ca. 30 min.
Ha i steriliserte glass eller flasker.

Friday, September 7, 2012

Du skal ikkje sova bort sumarnatta



...Da kan det nemlig hende at den natta du sov, var den natta det var sommer. 

Nå er det høst og på himmelen bryter skyene som bølger. Når sola kjemper seg fram, springer vi ut så fort vi kan for å oppleve herligheta.


Thursday, September 6, 2012

Matpakkelykke

Nylig kjøpte jeg boka som er på alles lepper og som er kilde til debatt for mange. Du har garantert gjetta hvilken bok jeg snakker om. "I boks" av Suzanne Kaluza. I boks er en kjempefin bok om å lage sunne, gode og oppfinnsomme matpakker.

Matpakkeboka og jeg.

Det er selvfølgelig min evige søken etter å være verdens beste mor som presset meg til å kjøpe boka. Jeg kjøpte også så klart en fænsi matboks som snart er på vei i posten. Boka og boksen skal brukes til å lage de mest fantastiske, fantasifulle, fortreffelige, nydelige og velsmakende matpakkene til MEG SELV! 

Som mamma sitter jeg sjelden eller aldri i ro. Jeg planlegger når jeg skal på do. Jeg skviser inn noen timer søvn på natta. Jeg jobber hardt for at familien skal ha et sunt og godt kosthold. Jeg bærer barnet mitt på armen, på ryggen, opp bakken, på butikken. Jeg tørker snørr og bæsj med et smil (som regel). Jeg ammer og jeg trøster. Midt oppi all denne lykken, fortjener jeg tidenes nydeligste matpakke hver dag, ikke sant?

Wednesday, September 5, 2012

Det gjør jeg som jeg vil med!

Det var en gang en frosk som ikke hadde lært at nei betyr nei.

"Du får ikke lov til å hoppe i søledammen!" sa mora hans.
"Jo, det gjør jeg som jeg vil med" sa frosken
og hoppa uti søledammen med bunaden på.

"Du får ikke lov til å rope inne!" sa mora hans.
"Jo, det gjør jeg som jeg vil med" sa frosken
og ropte og brølte så alle i kirken fikk vondt i ørene.

"Du får ikke lov til å sloss!" sa mora hans.
"Jo, det gjør jeg som jeg vil med" sa frosken
og dytta til forloveren så han datt over alteret og slo seg skikkelig på fingeren (AU!).

Da kom brura stormende ned midtgangen så bruresløret flagra over forsamlinga.
"Når det er sånn du skal oppføre deg, så gidder jeg ikke å gifte meg med deg, din suppegjøk!" sa ho til frosken.
"Jo, det gjør jeg som jeg vil med" sa frosken
men det nytta ikke, for brura var fordufta.

Og slik gikk det til at frosken fortsatt bor hjemme i lag med mora si.

Der det er liv er det håp!

Og her er det jammen endelig litt liv! Jeg har nemlig fått meg nytt tastatur som gjør at jeg får til å skrive mer enn akkurat det jeg absolutt må. Det er litt kronglete, men jeg får til, hurra!!!



Her er et lekkert bilde av det nye vidunderet som gjør meg igjen i stand til å legge ut rare dikt, historier, noen oppskrifter kan det bli (for eksempel på sylta rødbeter, har akutt syltedilla for tida; noe måtte jeg gjøre når jeg ikke kunne blogge, sånn der sitte rolig og se på tv ligger visst ikke for meg lenger) og andre finurlige ting som jeg har spekulert sånn helt aleine på siden jeg ikke kunne blogge. 

Jeg er stadig vekk på Instagram under navnet Mamelukk, der jeg deler store øyeblikk som for eksempel bladene på venterommet hos legen, spennende feilsendte tekstmeldinger, heisoutfit og mye, mye mer.

Thursday, August 16, 2012

Et lite pust

Harerug (Bistorta vivipara)
Denne uka begynte Lillebølla i barnehage, og det var som om en sjokkbølge gikk gjennom hele familien. Fra å ha hatt fullt fokus på tilknytning, og alltid mamma eller pappa til stede, skulle snuppa nå overlates til snille, men fremmede barnehagedamer. 

På mandag hadde vi første møte med barnehagen. Da vi var ferdige surra det i hodet på oss alle tre av inntrykk, tanker og følelser. Så vi pakka sekken og dro på det som viste seg å bli årets fineste tur på en av årets fineste dager så langt. Det var en sånn tur som varmer tankene midt på vinteren, når det er mørkt og kaldt, og det er holkeføre med vann på. 

Vi fant kantarell på en av de faste plassene våre. Vi plukka yngleknopper på harerug, vi plukka mjødurtblomster som skal bli saft, og mjødurtblader som skal bli te. Lillebølla lærte seg forskjellen på modne og umodne molter, og fikk i seg så mange molter ho bare kunne. Og da vi blei sultne, satte vi oss ned på en stor tue midt i ei myr og spiste pølser og hamburgerbrød og drakk hjemmelaga bringebærsaft, mens myggen prøvde å spise på oss og vi overså dem. 


Hamburgerbrød med ketsjup og sennep er mye bedre enn pølse, det visste du kanskje ikke?

Friday, June 29, 2012

En konstant fristelse fra kjøkkenbenken

Allerede på vei til kantina aner jeg uråd. Jeg ser at venninna mi har med seg den store matboksen sin, og jeg vet hva som kommer men utsetter i det lengste å forholde meg til det. I handa har jeg en matpakke som består av brødskiver med pålegg som jeg har laga egenhendig, og jeg tviholder på tanken om hvor gode brødskivene kommer til å være. Vel framme i kantina setter jeg meg og finner fram brødskivene mine. Det er om å gjøre å få opp farta og spise med det samme. Snart kommer ho med den store matboksen, etter å ha varma utvalgte deler av maten sin i mikroen. Ho setter seg ned, mens luktene snirkler seg bort til meg, og jeg må bare gi opp.  Matpakka mi er god nok, den, men maten venninna mi har med seg er det reineste vidunderet av ei matpakke.


"Ka du har der?" spør jeg, eller noen andre, eller eventuelt alle sammen samtidig (mens vi skuler ned på vår egen middelmådige matpakke).
"Nei, det e berre nån middagsresta" kan ho finne på å si. Eller:
"Det e berre nokka æ laga i morrest i ei fart."
Ho kan ha for eksempel en liten salat med xx type pasta, litt aioli, linseettellerannet med kikkerter (jeg vet det heter kikerter, men kikkerter høres så mye kulere ut), kyllingmednoesomehøresindiskut, og sånn fortsetter det. 


Jeg har for lengst fått glassaktig og svært sultent blikk og er ute av stand til å få med meg forklaringa når det neste kommer:
"Korssen har du laga det?" er det unektelig alltid noen som spør.
Venninna mi forklarer, og legger alltid til at "det e ikkje så vanskelig, altså", når vi ser søkkimponerte ut. 


Nå har ho laga seg en egen matblogg, Fra kjøkkenbenken, der ho forklarer hvordan ho lager maten sin, og jeg kan lese det i ro og mak, langt borte fra de deiligduftende matpakkene hennes. Av de til dags dato 16 oppskriftene ho har lagt ut, har jeg laga i alt 4 av dem, med planer om å lage mange fler. Rabarbratosken er jeg ganske sikker på dukker opp i løpet av helga, og jeg kjenner jeg gleder meg. Den kalde mangosuppa har jeg laga flere ganger, mest fordi jeg ikke klarte å la vær. Sommerpastaen var nydelig, kjapp og enkel, og i dag laga jeg sopprisotto med bacon og aspargesbønner til stor glede for både voksne og barn. En av oppskriftene som jeg har store forventninger til er lammekoteletter med ripssjy, den ser bare herlig ut.


I det siste har ho lagt ut flere oppskrifter på is, og nå i helga deltar ho i en utfordring på Matbloggsentralen med to av isoppskriftene (nr 41 og 64 er hennes) der alle kan stemme på sin favorittoppskrift og vinneren kåres på søndag. Jeg krysser fingre og tær.


Nå er det slutt på de kjedelige brødskivene på jobb for min del, nå er det bare linseettellerannet med bacon for min del. Og om noen vil ha oppskrifta, sender jeg dem bare til: 



Rester av sopprisottoen som blei spist mens jeg skrev innlegget :)




Thursday, June 7, 2012

Matblågging - lov å la seg friste?

Etter å ha tenkt på det ei stund, snakka med Bøllepappa og søstra hans om det, tenkt litt til, fikk jeg endelig satt i gang. I dag åpenbarte det seg en briljant ny matblogg som heter Mekkemat. Siden jeg er sinnsykt glad i sjokolade, er første innlegg om sjokoladepålegg (som det har blitt en del av i det siste). Juhuuuuuu!



Friday, May 25, 2012

Spørsmål:

Spørsmål: Hvorfor sier folk "Spørsmål:" før de stiller et spørsmål?


Er det fordi 
a) De vil ha personen de spør sin fulle oppmerksomhet?
b) De prøver å forberede den de spør psykisk på at nå - NÅ kommer det et spørsmål, gjør deg klar! ?
c) De sjøl lurer på om de egentlig stiller et spørsmål?
d) De har mangelvare på stemmebåndet og er ute av stand til å svinge tonen opp på slutten av setningen slik at det er lett å forstå at de faktisk stiller et spørsmål? (Tips: Bruk spørreord, det kan hjelpe.)


Til slutt
Spørsmål: Hvor ofte gjør jeg egentlig det her sjøl?


Jeg bare lurer. 

Monday, May 21, 2012

Tadaaaa

Jammen er jeg her igjen, i alle fall litt. Den siste tida har jeg vært beordra til sølibat fra tastaturet, så dette blir en (ekstremt) rolig start. Jeg har savna dere! 

Den siste tida har jeg lest masse blogger, flirt og humra og kost meg. Og plutselig en dag jeg hadde ekstreme abstinenser, så heiv jeg meg på Instagram i et hattfokk; det er jo bilder og ikke noe særlig tekst i det hele tatt. Bilder av autfitts, matlaging, unger, natur - masse nydelige bilder.



Men altså, jeg er her, og kommer gradvis sterkere tilbake :)

Friday, April 20, 2012

Fritt fram! "Potensial" - Go for it! "Potential"

Lett forsinket Fritt fram denne uka. Det viste seg at 
1 knekt arm + 1 overbelasta arm + jobb = utfordring ;)
Derfor er denne ukas tema

Potensial

Mer informasjon om Fritt fram ligger her 
og det er åpent for å legge inn link til innlegget ditt fram til neste fredag klokka 18:00.




*********************************

This week's Go for it is a little delayed due to overacheiving ;) 
Therfore, this week's theme is

Potential

You can find more information on Go for it here
and you can add a link to your post until next Friday at 18:00





Thursday, April 19, 2012

Lystid

Nå har vi gjort oss ferdige med natta
for ei stund.
Den tilhører en annen tid.

Vi har kommet oss inn i lyset
og vi gir ikke slipp før om lenge.
Dette er den beste tida på året.

Tida er kommet for å være ute
gi slipp på klokka
og bare... være.

Utsikt fra verandaen kvart over tolv på natta. Venus i vest og til venstre (heidundrende du for en retningssans jeg har).

Tuesday, April 17, 2012

Awardifisering

Her på Mekkeme går ting litt sakte i svingene for tida, aller mest på grunn av nedsatt funksjonsevne i enkelte ekstremiteter (også kalt venstre (?) arm). 


Her om dagen mottok jeg en award fra trivelige Alt for kropp og sjel. Jeg ble glad og paff. Dette har skjedd en gang før, da jeg fikk en award (Liebster blog) av Bare lille Elin; glad og paff, etterfulgt av handlingslammelse. Jeg blir så glad, og så begynner magen å vippe rundt, for jeg klarer ikke selv å velge hvem jeg skal gi til. 


Det blir litt som da jeg fikk beskjed om å velge bare to bamser som jeg skulle ha sammen med meg i senga da jeg var unge, plent umulig. Dere er nemlig alle bamsene mine ;) I følge enkelte selvutnevnte bedre halvdeler her i huset, har jeg dessuten til tider store problemer med å gjøre som jeg blir oppfordret til, sånn er det også i dette tilfellet. Så jeg sender ikke awarden videre. I stedet har jeg tenkt å gjøre noe annet lureri, mer om det kommer etter hvert. 


For å unngå ny awardhandlingslammelse, hiver jeg meg til (nesten) med det samme. Så, for å svare på den kjempetrivelige awarden fra Alt for kropp og sjel:

Hvorfor begynte du å blogge?
- Jeg begynte å blogge fordi jeg syns det er artig å skrive. Jeg hadde overhodet ikke peiling på hva jeg heiv meg uti.


Hvilke blogger følger du?
- Det korte svaret er: Mange. Jeg følger massevis forskjellige blogger, blogger er bare herlige.


Hva er din favorittfarge?
- Blå


Hva er din favorittfilm?
- Jeg er litt filmnerd og har sett drøssevis av filmer, så jeg syns det er veldig vanskelig å velge. Filmen jeg har sett flest ganger er "Den eneste ene", en dansk romantisk komedie. Mange av replikkene i filmen brukes i dagligtalen her i huset (mannen min har ufrivillig hørt filmen mange ganger), som for eksempel "din kjøkken, du bestemme".


Hvilke land drømmer du om å besøke?
- Konkrete steder jeg vil besøke er: Cornwall, Løten (og måkke sny), Svalbard, Paris, West-Australia (på våren og se blomstring), Japan, Madagaskar, Philip Island i Victoria i Australia (vært der to ganger og sett pingvinene og gjør det gjerne igjen), Alaska. Sikkert fler, men det var plassene jeg kom på i farta. 

Friday, April 13, 2012

Fritt fram! "Bevegelse" - Go for it! "Movement"

En ny runde med Fritt fram er klar og denne ukens tema er 

Bevegelse

Mer informasjon om Fritt fram ligger her 
og det er åpent for å legge inn link til innlegget ditt fram til neste fredag klokka 18:00.



*********************************

Here comes a new week of Go for it, and this week's theme is

Movement

Have fun :)

You can find more information on Go for it here
and you can add a link to your post until next Friday at 18:00




Wednesday, April 11, 2012

Så søtt!

En klype, et lokk og en boks
Litt utpå kvelden i går kom jeg plutselig på at jeg måtte vaske bleier om Lillebølla skulle ha nok reine bleier i dag. Lillebølla elsker å putte ting i vaskemaskinen, og i går hadde ho vært i sitt ess.


"Kom og sjå, så søtt!" sa jeg, stolt mor, til Bøllepappa, og måtte ta bilde.


Ikke lenge etter hørte vi rare skurrelyder fra vaskemaskinen.


"Ka i all verden kan det vær?" sa jeg. Bøllepappa så på meg og sa:
"Huska du å ta tingan ut av vaskemaskina før du setta på?"


Eh... nei, det gjorde jeg ikke. Litt flaut, og litt grisete å fiske ut plastdingser fra innimellom skitne bleier. Heldigvis hadde jeg tatt bilde, så jeg visste hva jeg skulle se etter ;)

Monday, April 9, 2012

Take your treat, and eat it!

There we were, Frank and I, running as fast as can be
The zombies were catching up on us
And we knew we were in trouble, you see
Then Frank started making a fuss


He shouted towards the nearest beast,
pointed to me and said "Here's a treat"
He shoved me back as if I were a feast.
"Look, he's full of flesh and tasty meat!"


All this shouting had made Frank winded
He started slowing down, while I kept speeding
I ran as fast as I could, my friendship recinded.
When I looked back, the zombies were feeding.


"Treat"

Sunday, April 8, 2012

Hjemkomst

Det aller beste med å komme hjem fra ferie og et liv i sus og dus er ikke den deilige lukta av matsøpla man glemte på kjøkkenbenken for over en uke siden, rotet i hele huset etter panisk pakking, eller synet av brødene som blei bakt i all hast dagen man skulle reise og som ikke ville heve seg, men i stedet ble til gråstein. 


Neida, det aller beste er å kunne legge seg i sin egen seng og kose seg med trådløst internett når man egentlig skulle tatt en dupp, siden man kom hjem midt på natta med en tålmodig og veldig trøtt liten unge og en mann som bar og bar og laga sti gjennom halvmeterhøy snø så vi kunne komme oss inn.


Stien inn til huset laget en sein nattetime

Saturday, April 7, 2012

Påskegrøss

Det var en mørk og stormfull ettermiddag. Ingen stjerner lyste, bare den enorme mengden av nysnø ga en kontrast til himmelen. Snøttifutten var ute og gikk. Han var krittkvitere enn vanlig. Det lyste opp i himmelen, Lille Lyn var nok på ferde sammen med de store slynglene som laga sånn ugagn på himmelhvelvingen. Det dundra KABOOOOM, Snøttifutten skalv. Han angra sånn på at han hadde våga seg ut i slikt gruelig vær. Det var ikke annen råd, han måtte utføre sitt ærefulle ærend. Bank, bank... Hører du noen ved døra? Du må skynde deg å åpne opp! Det er Snøttifutten som kommer for å hilse deg GOD PÅSKE fra meg. PS. Han sier ikke nei takk til en kopp cola (han liker å få cola til lørdagsgodt) og en god historie.

Friday, April 6, 2012

Fritt fram! "Fargerik" - Go for it! "Colorful"

En ny runde med Fritt fram er klar og denne ukens tema er 

Fargerik

Mer informasjon om Fritt fram ligger her 
og det er åpent for å legge inn link til innlegget ditt fram til neste fredag klokka 18:00.





*********************************

Here comes a new week of Go for it, and this week's theme is

Colorful

Have fun :)

You can find more information on Go for it here
and you can add a link to your post until next Friday at 18:00




Thursday, April 5, 2012

Oppdatering fra Tahiti

Det er såpass kaldt her på Tahiti (det heter Tahiti her, helt sant, men det ligger hakket lenger nord enn du kanskje trudde) i kveld at vi har fyrt i ovnen. Vinden uler ute, men ellers hører vi bare knakinga i veden som brenner. Vi har spilt maxiyatzy med fyrstikker til ekstrakast, lekt med biler, spist istapper, laga klappkake, gått på truger, truffet en hund som ser ut som en gris, hatt på kuldekrem og solfaktor 50. Alt i alt må jeg si at jeg trives godt på Tahiti. Naboøya, Hawaii ser ikke like fristende ut siden det ikke er noen hytter der. Aloha i påskedøsen til alle!

Saturday, March 31, 2012

Friday, March 30, 2012

Fritt fram! "Hva skjer?" - Go for it! "What's happening?"

En ny runde med Fritt fram er klar og denne ukens tema er 

Hva skjer?

Mer informasjon om Fritt fram ligger her 
og det er åpent for å legge inn link til innlegget ditt fram til neste fredag klokka 18:00.





*********************************

Here comes a new week of Go for it, and this week's theme is

What's happening?

Have fun :)

You can find more information on Go for it here
and you can add a link to your post until next Friday at 18:00




Wednesday, March 28, 2012

Den snille Snøttifutten

Jeg fant, jeg fant! sa Snøttifutten
Hva var det du fant min venn?
Jeg trodde jeg hadde mista lutten
Så dukka den opp igjen.

Jeg tenkte jeg skulle spille noe for deg 
spille om lys og slåball 
du virker nemlig litt trist og litt lei 
og da hjelper jo alltid en trall

Så snilt av deg, Snøttifutten min
det må du gjerne gjøre.
Syng med den vakre stemmen din
Det gleder jeg meg til å høre.

Jeg lengter mot lyset og leken i sola
du og jeg skal få det så deilig.
Klart vi skal det, sa Snøttifutten og tok seg litt cola 
Så sang han så nydelig.  



Haren hopper fort avsted, hjem før mørket kommer



            



Tuesday, March 27, 2012

Påske fårspiil - Easter is on it's way

Påska nærmer seg med hytteturer, pølser, lammelår og påskekyllinger. Det kan til og med hende det blir litt grøss og gru her på Mekkeme, hvem vet ;)

Her er en liten haiku for å varme litt opp før påska.

Har du hørt om han?
Han hadde ikke nakke.
Han rapa mye.

Kaiman som gjør seg klar for en rap.
Kaiman getting ready to burp.
Here's a haiku while we're waiting for easter

Have you heard of him?
He didn't have any neck.
He burped quite a lot.

Sunday, March 25, 2012

...sa kua - ...said the cow

Da jeg skulle føde, hadde jeg forberedt meg godt. Jeg var så sikker på at jeg kom til å bli en sint ildsprutende drage som pepret ukvemsord i hytt og gevær. Da dagen omsider kom, langt og lenger enn langt over termin, ble ting ganske annerledes enn det jeg trudde. 


I begynnelsen var jeg så flink. Ria kom, og jeg brukte pustingen jeg hadde lært på yogaen til den var over. Hva i all verden skal jeg med smertestillende, tenkte jeg, det her går jo fint. 


Så kom ei rie til, og ei til, og så kom de tett i tett, som perler på en snor. Yogapusten forsvant som dugg for sola og blei erstatta med "MØØØØØØØØØØ". Jeg tilbragte fødselen med å raute og raute, og så rauta jeg litt til. 


Så var ho bare der, den nydelige jenta vår, og tida sto stille.


Når mannen min leser bøker om dyra på bondegården for dattera vår sier han alltid:
"Kua sier MØØØØØ, akkurat som ho mamma."


********************************



When I went into labor, I was prepared. I was so sure that I would become a fire-breathing dragon that shouted terrible things to whoever came near me. When the day finally came, and I was so overdue it was possible to be, things worked out in rather different way.


To begin with, I was so good. When the contraction came, I used the breathing-technique I learned in yoga-class until it was over. Why would I need any painkillers, I thought, this is turning out great. 


Then I had another contraction, and another, and another, and then they came so quickly, one on top of the other. My yoga-breathing melted away, never to be heard again, and was replaced with: "MOOOOOOOOOOOOOOO". I gave birth whilst lowing and lowing, and then I lowed some more. 


And then, there she was, our beautiful girl, and time stood still. 


When my husband reads books about the animals on the farm, he always tells her:
"The cow says MOOOOO, just like Mom."