Monday, February 13, 2012

Moloen

Jeg gikk på en pitteliten ungdomsskole på et øyvær uti havgapet i Nordland. Skolen var så liten at vi bare var 2 stykker på mitt trinn, og alle vi 4-5 elevene på ungdomsskolen hadde felles klasserom. Øyværet var en ganske forblåst plass, og snøen lå sjelden lenge før den blåste videre. På sin ferd, pleide noe av snøen å legge seg igjen på veiene og bli blåst av vinden til blankpolert is. 

For å komme til den lille skolen måtte jeg over en molo. Moloen var ganske smal og hadde autovern. Heldigvis lå den innenfor enda en molo som var større og lå lenger ut og beskytta mot storhavet. Den smale moloen var likevel ganske værutsatt og jeg utvikla etterhvert et supert triks for å komme meg over den når det var glatt (på den tida var brodder noe veldig gamle damer brukte). 

Siden vinden som regel kom fra sør-vest og blåste litt skrått mot skolen, pleide jeg å kave meg til den mest utsatte sida av moloen og så lot jeg vinden ta meg og fløy avgårde over isen til jeg treiv fatt i den andre sida av moloen. Så var det å kjempe seg tilbake mot vinden og gjenta til jeg hadde kommet meg over.

Om det var storm fikk jeg ikke lov til å gå til skolen fordi faren min var stygt redd for at jeg skulle blåse på havet. Da tok han traktoren (vi hadde ikke bil på øyværet) og så rumla vi avgårde til skolen mens vinden reiv og sleit og rista i hele makkverket av en bråkebøttetraktor.  

Når det blåser, får jeg hjemlengsel.

Holkeføre i Tromsø. Det er ikke helt det samme når ikke vinden uler :)

14 comments:

  1. Fantastisk teknikk! Hadde du vært rolig hvis det var barna dine som måtte autovernklamre seg fram til skolen? Kjempefint bilde, skikkelig panserhålke!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Trur jeg ville vært ganske bekymra, det var ikke et særlig høyt autovern nemlig.

      Delete
  2. "Når det blåser, får jeg hjemlengsel"
    noen setninger glemmes ikke. den er en av de...


    - jeg opplever dette med Lise B og, å få norske bilder i meg. bilder jeg ikke får fra tv, bøker heller ikke engang av min Nordmann... sånn ekte bilder av andre folk og andre steder i Norge. jeg er bare takknemlig for det : )

    ReplyDelete
    Replies
    1. Så hyggelig sagt, Demie, det varmer :)

      Delete
  3. Og i avisene står det spalte opp og spalte ned om tryggeskoleveier.... Sånn tatt i betraktning kan man jo være glad for at barna ikke blåser bort og får hjemlengsel de også :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Der og da var det bare sånn det var. Masse vind, masse is og skole hver dag. I retrospekt var det nok en relativt utrygg skolevei, ja :)

      Delete
  4. Herlig lesning! Bor jo selv ute i havgapet, og kjenner følelsen av stormen som uler. I dag blåser det kuling og regner her, så gutta boys fikk bilskyss til bussen ;) Ikke kjekt å starte dagen med å bli søkkvåt......
    Ha en flott dag!
    Klæm

    ReplyDelete
    Replies
    1. Bilskyss og buss trur jeg er fantastiske ting for en pjokk når uværet står på :)

      Delete
  5. Står i avisa idag at det skal kanskje bli tillatt med traktor på motorvei.. Må være mer skummelt enn å kjøre på en molo! Ikkje rart man blir hardhausa med den oppveksten man har hatt, og takk og lov at vi va uerfaren nok til å ignorere farene rundt oss ;o) E du forresten trøtt idag også? Tirsdager er slisomme dager, etterdønninger fra helga.. Bryggejentene ligger forresten i Ersfjorden. Ikke den lureste plassen å dra på en lørdag, de har alltid fullt! Da er det bedre å gjøre som oss, ta den turen en vanlig ondag ;-) Klem og klem

    ReplyDelete
    Replies
    1. Overraskandes nok e e ikkje trøtt i dag. Det har nok sammenheng med at e sovna ilag med lillepia da e sku legg ho.

      Ersfjorden har e hørt mykje bra om, men har fortsatt ikkje vørre der. Må settes på planan, tenk e :)

      Klem tilbake over sundet.

      Delete
  6. Takk for et vakkert bilde i hodet mitt. Panseris er ikke stas, å gå på.
    Ha en god dag :-)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Panseris burde man ha sånne sko som man bruker på isbreer for å gå på :)

      Delete
  7. Enig med demie. "Når det blåser, får jeg hjemlengsel" er en setning som slår. Og som huskes.

    Flott skrevet! Har selv vært borti ordentlig vind i Nordland en gang. Vi var med ungene på besøk hos kjente på Tranøy (på Hamarøy). Der skulle de gå ut til fyret. Jeg var ikke med. Ryggen var krank, så jeg var igjen på hytta. Mannen kunne da fortelle at han oppriktig hadde vært bekymret for at yngste (hun som var yngst den gang i alle fall) skulle blåse på havet. Han river godt når det blåser, vinden.

    ReplyDelete
    Replies
    1. E blir så utrulig glad for å hør at du lika det e skriv!

      Ja, steike kor vinden kan riv. Det bruk av og tel å fasiner me når det e meldt skikkelig masse vind her i Tromsø. Det telsvar gjerne en god og vindfull dag heime. :)

      Delete