Friday, February 3, 2012

Trusetrollreprise



I anledning utfordringa til Lise for uke 5, drar jeg fram litt eventyr. Eventyret er for folk og fe i alle aldre.


Trusetrollet bor her hos oss en eller annen plass, men vi vet ikke helt hvor. Ho fløtta inn her i Bøllehuset en dag for noen år tilbake og virker som ho trives hos oss. 


I jula 2011 skrev jeg et eventyr om trusetrollet Mamelukk, leste det inn og la det her på blåggen som en føljetong i 4 deler. 


Her er hele eventyret samla. Totalt tar det ca. 15 min å høre historien med min eminente fortellerstemme. Du kan også lese historien sjøl eller sammen med meg, den finner du lenger ned på sida.


Kos deg med litt jul i februar!


Trusetrollet Mamelukk vaser seg inn i et vaskeekte juleeventyr


Trusetrollet Mamelukk vaser seg inn i et vaskeekte juleeventyr -Kapittel 1 by Mekkeme




Trusetrollet Mamelukk vaser seg inn i et vaskeekte juleeventyr - Kapittel 2 by Mekkeme



Trusetrollet Mamelukk vaser seg inn i et vaskeekte juleeventyr - Kapittel 3 by Mekkeme



Trusetrollet Mamelukk vaser seg inn i et vaskeekte juleeventyr - Kapittel 4 by Mekkeme




Kapittel 1 Mamelukk går seg på en nisse
Mamelukk gikk oppover i lia mens ho sparka litt i snøen her og der. Ho var skrekkelig sur, regelrett moillsur. Livet er for kjipt, tenkte ho med seg sjøl. Jul er en tid for et trusetroll å ha det artig, ikke for å drive og gjemme seg konstant i et hus tettpakka med folk. I går kveld, på lillejulaften, hadde det kommet drøssevis av folk til huset der ho bodde, og i dag hadde det vært så mye styr og ståk at ho blei reint tussete i hodet. Da ho ikke klarte mer, heiv ho på seg ytterklærne og smatt ut døra så snart det lot seg gjøre.

Mamelukk trampa litt ekstra der ho gikk, akkurat her hadde ho aldri vært før. Ho gikk mellom trær, rundt tuer og over lynghauer mens ho vassa i snø. Mamelukk hadde blikket stivt framfor seg og var så langt inne i sine egne tanker at ho ikke så smånissen før ho gikk like på han. 


"Hei, sjå de førr, din tulling" ropte nissen biskt og dytta til Mamelukk så ho datt på rumpa rett ned i snøen. 
"Uææ, ka i all verden, koffør står du mett i veien førr me, då? Dessuten så heit e ikkje tulling, e heit Mamelukk!” Mamelukk kava litt før ho klarte å komme seg opp til slutt. 
Nissen prøvde ikke en gang å hjelpe ho opp, men sto bare der og trippa og skulle forbi. Han var helt vill i blikket. 
”Ka du styra med? Koffør e du så stressa?” spurte Mamelukk, mens ho børsta snøen av seg som best ho kunne.
”Har du ikkje fådd det mæ de? Det e kriiiise. Det kjæm nok ikkje en einaste julegave hit fra Harerugsletta. Fatta du ka det betyr? Då får vi ikkje julegava derfra og heller ikkje den deilige julematen dem laga! Å herlighet, jula bi fullstendig drukna i elendighet!” Nissen gikk mer og mer i fistel jo mer han prata. 
”Harerugsletta? Kor e det?” Mamelukk skjønte ikke blåbæra av bablinga nissen holdt på med.
”Det e vel ikkje nøye kor Harerugsletta e. Skjønna du ikkje, e får ikkje julegaven fra ho mammmmaaaaa”. Nissen ga seg ende over begynte å hulke.
Mamelukk klappa han litt på ryggen og smått om senn slutta han å skrike, og sto bare og snufsa og gned seg i øynene. 
”Slapp av, det her ska vi finn ut av, veit du” Mamelukk håpa at ho snakka sant. ”Kom og sett de ned ilag med me på den her tua, og så fortell du me heile historia så e skjønna ka det e som har skjedd”.






Kapittel 2 Nils forteller om elendigheten
Nissen, som viste seg å hete Nils, fortalte om hva som hadde skjedd i en heidundrende fart. Ordene rausa ut av munnen på han hulter til bulter, og Mamelukk satt bare og hørte på og måpa med stor munn. Da Nils hadde fortalt ferdig, måtte ho summe seg litt. 


Så sa ho:
"La me sjå om e har skjønna rett. Du og masse andre nissa og vetta og tussa og huldre bor på ei myr som heit Stjernestarrmyra som ligg like borti høgget her." 
Nissen nikka.


"Koffør har e ikkje sedd nån av dokker før, e har bodd rett attmed her i fleire år no?" sa Mamelukk.
"Vi bruka ikkje akkurat å reklamer førr at vi e her. Ka du trur som skjer om vi blir opptaga av folk og drøssevis av forskera fra universitetet kjæm rennandes hit og trampa rundt? Folk e rar, og forskera e nån ordentlige tullinga" sa Nils
"E har tenkt samme tanken sjøl, ska e sei de. Åkei, så ka e det her med julegava?" sa Mamelukk.


Nils holdt på å begynne å grine igjen.
”Du skjønna det,” sa han gråtkvalt, ”at vi berre har ett troll som bor her i lag med oss på Stjernestarrmyra, og han e et småtroll som heit Pjesk. Førr ei stund sia blei han fullstendig overbevist om at han e et svært brutroll. Han e nok litt koko.” Nils pekte på hodet sitt og plystra og kasta ut armene. ”Han Pjesk har fløtta inn under brua vårres, og der sett han og ula og akka og styra og skrem bort alle, og ingen tørr å engang nærm se brua.”


”Ehh, kan dokker ikkje berre sleng en trestokk over elva litt lenger ned, og gå over den?” sa Mamelukk, fornøyd for at ho hadde funnet en grei løsning på sakene.
”Det går selvfølgelig ikkje an! Brua e ikkje ei vanlig bru, den e magisk og når vi går over den, kjæm vi tel Harerugsletta som ligg langt borte i Finnmark. Det e der mor mi bor” sa Nils.
”Ei magisk bru, dokker har altså mykje greier her som e aldri har vært borti før”, sa Mamelukk. Ho rista litt på hodet for å få alle de nye tingene til å falle på plass.


Nils blei med ett stille og Mamelukk kunne se at han tenkte så det knaka. 


”Berre kom med det, du,” sa Mamelukk.
”Nei, e tenkt berre. Du e jo et småtroll, og Pjesk e et småtroll. Kanskje han tar tel vett om han ser de og skjønna at han ikkje e nokka brutroll?” Nils begynte å få litt håp i stemmen.


Mamelukk sukka, ho hadde lukta lunta men håpa at det ikke var det her han ville.
”E syns han der Pjesk høres ut som en ordentlig kommslursk, men vi må vel prøv alt.” Ho gleda seg ikke til det her i det hele tatt. Ho var ekspert på gjemme seg, ikke å styre med noe sjølerklært brutroll.


Ho reiste seg, og tenkte med seg sjøl at det var bedre å bare få det unnagjort med det samme. Det siste av dagslyset var snart på vei ned i sør. Det var bare få timer igjen til det var jul, og det blei visst ikke jul for Nils uten julegave og julemat fra mora hans. 


”Kom igjen, Nils, så går vi og slår av en prat med den herrande Pjesk”. 






Kapittel 3 Pjesk, et plagsomt troll
Brua var ikke langt unna, så det gikk mye fortere å gå dit enn Mamelukk hadde lyst til at det skulle. Til å være en magisk bru, var den ikke mye å se på. Det var en ganske liten og ganske gammel bru av stein, og deler av den hadde ramla ned i elva. Da de var nesten et steinkast unna, stoppa Nils opp. 


”E tørr ikkje å gå nærmar, e syns han Pjesk e så grusomt skummel” sa Nils


Mamelukk rista på hodet og gikk videre mot brua. Da ho nærma seg, begynte det et forferdelig styr fra under brua. 
”Kem det e så våga se hit? Se tel å snask de vekk, det her e mi bru! Uhhhuuuuuu, plagsomme vesen, du må berre ikkje tru at du skal få gå på brua mi, da kjæm e fram og da skal se at du kjæm tel å angre bittert i alle dine daga på at du terga på de et bruuuuutrolll”. Pjesk satt under brua og gaula det han var god for, og lyden av stemmen hans knirka seg ned gjennom ryggraden til Mamelukk.


Hva i all videste verden er dette for slags tulling som sitter der og roper, tenkte Mamelukk med seg sjøl. Ho lista seg ned mot elva og bortover til elvekanten under brua der lyden kom fra. Da ho kom så nær at ho kunne skimte et bustete hode, sa ho så freidig ho klarte:
”Hei, e du og et troll?”
”Huuuu, berre pass de du, lille småtass, no e du farlig nær et brutroll, det kan gå de alvorlig ille!” sa Pjesk.
”Ja, kom berre du, det hadde vørre fint å se et ekte brutroll. Sjøl e e no et lite småtroll, og det e lenge sia sist e har sedd et anna troll, ska e sei de.” sa Mamelukk. Ho håpa Nils ikke hadde skrøna om at Pjesk var et småtroll, for da var ho skikkelig ille ute. 
Pjesk reiste seg og kom mot ho. Først kjente ho lukta av han, så så ho nesa hans, og så ei stund etter, kom resten av hodet og kroppen hans fram fra brua. 


”Ka du gjær her, lille spjæling? Ei du ikkje vett i skolten? Skjønna du ikkje at du ikkje ska kims av et svært brutroll?” Pjesk buldra det han kunne.


Mamelukk studerte det lille trollet som hadde skremt alle på myra så grundig, og så fikk ho en genial ide. Heldigvis var det fortsatt litt dagslys igjen, og siden det var en stille elv, kunne ho se speilbildet sitt i vannet. Ho så på Pjesk.
”Kom bort hit, om du tør, så skal vi se kem av oss som er stor og kem av oss som er små!”


Med et brøl kom Pjesk susandes mot ho, med utstrakte armer som om han skulle til å hive seg over ho. Så fikk han øye på seg sjøl i vannet, rett ved siden av Mamelukk, og stoppa så brått opp at han gynga der han sto. Mamelukk slapp pusten ho ikke hadde merka at ho hadde holdt.


”E du og et brutroll? E du kommen for å stjel brua mi? Men du e jo så liten?” Pjesk var helt forfjamsa.


”Du ser vel at e e et småtroll, og det e jo du og!” Nå begynte Mamelukk å bli nesten eplekjekk.
Pjesk så fra Mamelukk til speilbildet og tilbake, og vaia med hele kroppen. ”Uæææææ, det e ikkje sant” ropte han mens han vifta med armene over hodet, og så la han på skogen i en enorm fart.


Kapittel 4 Julefest på Stjernestarrmyra
Ikke før var Pjesk sprunget avgårde, så kom Nils fykende fram fra treet han hadde gjemt seg bak. Han hoppa av glede og jubla.
”No kan e fær tel Harerugsletta og hent julegave og julemat og få juleklem hos ho mamma!” 
Så for han over brua og forsvant med et plåpp.


Mamelukk smilte for seg sjøl og rista på hodet. Nils gikk visst i fistel enten han var trist eller blid.


Ikke lenge etter kom Nils tilbake med armene fulle av pakker og mat og med et strålende smil fra øre til øre. Han dro med seg Mamelukk hjem til Stjernestarrmyra, og snart spredte ryktet seg om at det gikk an å gå over brua igjen. Det ble et yrende liv i landsbyen, og sammen laga de til et stort julekalas med langbord og lys i lykter. Det bugnet av deilig julemat av alle slag, og de sang julesanger og skravla i timesvis. 


Mamelukk hadde tidenes triveligste julaften, og fikk seg mange nye og flotte venner, og det syns ho var den beste julegaven ho kunne fått. Da det lei utover natta, begynte det å bli tid for å komme seg hjem. Ho takka for maten og for laget, og alle som en takka Mamelukk for at ho hadde prata Pjesk til rette.


Sliten og lykkelig gikk Mamelukk hjem i den stille julenatta. I huset var alt mørkt, og Mamelukk lurte seg inn gjennom den skjulte luka ho hadde laga seg sånn i tilfelle musefelle. Alle folkene i huset lå og sov, og ho gikk inn i stua og beundra juletreet som var så fint pynta. Under treet lå det fortsatt en pakke. Det var da underlig tenkte ho. Husfolket pleier ikke å være lessene på å åpne pakker på julaften. Ho plukka den opp for å undersøke. På lappen sto det:
Til: Mamelukk
Fra: Julenissen
PS: Tusen takk for hjelpa i dag!


Mamelukk åpna pakken forsiktig, og inni lå en liten ryggsekk og et par ski som passa ho perfekt. Ho heiv skiene på og tok en rask runde rundt stua, bare sånn for å teste. For en fantastisk julaften!


Og snipp snapp snute, så var eventyret om Mamelukk ute for denne gang.


Julegaven som venta på Mamelukk

12 comments:

  1. Du er så kreativ! Flinke bøllemamma! Du burde sende linken her til nrk!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk, Propelle! NRK, det tør jeg ikke, huttetu :)

      Delete
  2. *liker*..fortsatt. :-)

    Liker forlaget til Propelle over her jeg. :-)

    ReplyDelete
    Replies
    1. :) Skummelt forslag, syns jeg. Men litt spennende ;)

      Delete
  3. du er en flink forteller.... jeg kommer tilbake på kvelden når det blir ro i huset. da kan jeg ligge på sofaen foran peisen og lese : )

    takk for besøket forresten : )

    ReplyDelete
  4. Så fin historie.
    Hadde du noen problemer underveis?
    I så fall synes de ikke.
    Ha en fin lørdagskveld.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Sleit som vanlig med starten. Skrev to innledninger til historien som ikke blei med fordi de blei for treige. Historien funker bedre med handling stort sett med det samme, fant vi ut.
      Men det var godt for meg å skrive innledningene så jeg fant ut noen av tingene som foregår i denne verdenen som bygges opp i hjernen min.

      Nyt lørdagskvelden du og :)

      Delete
  5. Fint m (ønske)reprise! Nå kunne lillegull og jeg komme i gang og høre på. Veldig veldig koselig :) synes du har en så fin fortellerstemme og eventyret har skikkelig driv! Blir spennende å høre hva storegull sier.
    Bomull.

    ReplyDelete
  6. Starten er alltid det vanskeligste ;)
    Men du har da fått til en flott historie her, lurer det flere rundt i krokene hos deg? Jeg må snoke litt og se da altså.
    En verden som bygger seg opp i hjernen må jo være et lite løfte om at noe er på gang så vi venter i spenning ;)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Joda, jeg jobber med mer fra samme verden, det virker nærmest plent umulig å la vær :) Dette er den eneste lange historien jeg har på bloggen, resten er korte og små snodige saker som jeg har lekt meg med. Men det kan dukke opp flere lengre historier sånn helt plutselig.

      Delete