Sunday, March 11, 2012

Virkelighetens Edelsten - The Gem of Reality

"MOAHAHAHAHAHAAAAA" sa Den Onde Oppfinneren.


Vår Helt vaklet. For en gangs skyld visste hun ikke hva hun skulle gjøre. Hva er vitsen med å være helt når man tilbringer all sin tid på å redde verden, og nesten ingen tid på å høste æren? Tenkte ho med seg sjøl.


Den Onde Oppfinneren, en liten skallet mann, selvfølgelig, løftet Virkelighetens Edelsten, edelstenen som bar på hele universets virkelighet, og holdt den utstrakt over kanten av den aktive vulkanen. 


Vår Helt hadde jaget etter Den Onde Oppfinneren i flere uker. Hun hadde fått klar beskjed; virkeligheten måtte reddes for enhver pris. Nå sto de der, begge to, ved kanten av en stor, aktiv vulkan. Så typisk, tenkte Vår Helt, hvorfor må det alltid være en vulkan med i bildet, det er bare så uutholdelig varmt.


Den Onde Oppfinneren viftet litt med armen, han truet hele universets kjente eksistens med ugjerningen han hadde planlagt. 


"Moahahahaaa?" sa Den Onde Oppfinneren en gang til, denne gangen mer prøvende. Han skjønte ikke hvorfor Vår Helt plutselig hadde stoppet helt opp. 


Men akkurat der, på kanten av nok en rumlende vulkan som var varm nok til å gi hvem som helst heteslag, hadde lufta gått helt ut av henne. 


Vår Helt slapp ned hendene, armene, skuldrene, rista litt på hodet og sa, aller mest til seg sjøl:
"Nå gidder jeg ikke mer. Jeg drar hjem. Flere uker uten en dusj og nesten ingen søvn eller mat, det er bare for mye å be om." 


Vår Helt løfta hodet, så rett på Den Onde Oppfinneren og sa: "Du får gjøre som du vil." Så snudde ho seg og gikk.


Den dag i dag vet ingen hva som skjedde så. Kasta Den Onde Oppfinneren Virkelighetens Edelstein ned i lavaen? Putta han den i lomma og dro hjem? Eller står han der fortsatt, på kanten av en vulkan, med Virkelighetens Edelstein i handa og armen utstrakt over lavaen, mens hele universet holder pusten og venter på at virkeligheten skal ta til igjen?




"MOAHAHAHAHAHAAAAA" said The Evil Scientist.


Our Hero faltered. For once, she didn't know what to do. What's the point in being a hero when you spend all your time saving the world, and next to no time basking in the glory? She thought to herself.


The Evil Scientist, a little bald man, of course, lifted The Gem of Reality, a gem that carried the reality of the entire universe, and stretched his arm over the edge of the active volcano.


Our Hero had been hunting The Evil Scientist for several weeks, She had been ordered to save the reality at any cost. Now they both stood there, at the edge of a large, active volcano. So typical, thought Our Hero, why does it allways have to be a volcano involved, it's just so unbearably hot.


The Evil Scientist waved his arm a little, threatening the known existence of the entire universe with his evil plan.


"Moahahahaaa?" The Evil Scientist said once more, this time with a little question in his voice. He didn't understand why Our Hero suddenly had stopped the chase. 


But right there, at the edge of yet another roiling volcano that was hot enough to give anyone a heatstroke, she had lost her steam.


Our Hero dropped her hands, her arms, her shoulders, and said more to herself than anyone else:
"I'm done. I'm going home. Several weeks with no showers and hardly any sleep or food is too much to ask for."


Our Hero lifted her, looked straight at The Evil Scientist and said: "Do whatever you want." Then she turned around and left.


To this day, no one knows what happened next. Did The Evil Scientist throw The Gem of Reality into the lava? Did he put it in his pocket and go home? Or is he still standing there, at the edge of a volcano, The Gem of Reality in his hand, his arm stretched out over the lava, while the entire universe is holding its breath waiting for reality to start up again?

21 comments:

  1. We have a long wait for reality to start up again. Mind you reality is a rather personal thing. The gem must have shattered in the heat of the volcano and some disappeared and other small bits remain for us to enjoy. Hope you find your bit.

    ReplyDelete
    Replies
    1. I found it on the beach one day, it had washed up on the shore after swirling around in the ocean for years.

      Delete
  2. A fun twist on a tale of a diabolical mad man bent on destroying the world as we know it. Even superheros must have their off days... great read! :-)

    ReplyDelete
    Replies
    1. :) Taking a shower once in a while is quite a wonderful thing ;)

      Delete
  3. I min verden står han der ennå. Venter, tenker, funderer, aller mest på hvorfor helten bare gikk... :-)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, det må være slitsomt å være en ond oppfinner uten en helt å kjempe med ;)

      Delete
  4. What a fun read!

    Makes me think of the possibility of worlds existing around our own. Maybe the gem was given to the fire. Could this imply that parts of our conscience realm exist in an other?

    Thank you for stopping in to read mine.

    ReplyDelete
    Replies
    1. You may be right, it's something to think about :)

      Delete
  5. Han står der nok, fortsatt som alle dumme og onde oppfinnere gjør, når manuset endrer seg.
    Morsomt :-)

    Ha en fin kveld.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ser han for meg, fastfrosset, armen strekt ut og et måpende uttrykk i ansiktet :)

      Delete
  6. Jeg tror han dro bare hjem han. Han vil ha motstand og kanskje det beste motstand er å ignorere Den Onde Oppfinneren...
    Kanskje vinner man sånn. Og virkeligheten reddes...


    Fantastisk skrevet.
    Og flere tanker kommer i bølger, for det er sånt med sånn fortellinger, når de er gode. De får deg til å tenke...

    ReplyDelete
    Replies
    1. Det funker så dårlig å være ond når ingen er der for å se det.

      Takk. Denne historien fikk meg til å tenke også. Jeg har ingen anelse om hvor den kom fra, jeg bare skreiv den ned og satt der etterpå og lurte på hva som hadde skjedd ;)

      Delete
    2. Det er deilig når dette skjer! Ikke sant?

      Delete
  7. Jeg er helt enig med Demie. Hva er vel vitsen med å være ond, hvis ingen merker det? De fleste vil vel ha et offer, eller i det minste publikum. Haha, tullehistorier er ikke dumt!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ikke sant?

      Tullehistorier er som regel de beste ;)

      Delete
  8. Herlig historie! Jeg tror han står der - forma som et spørsmålstegn?

    ReplyDelete
    Replies
    1. Det skulle ikke forbause meg; helt lamslått ;)

      Delete
  9. Jeg tar ingen sjanser, legger deg til på leselista mi, sånn i tilfelle den onde oppfinneren begynner å bevege på seg ;)

    ReplyDelete