Saturday, November 24, 2012

(Forhåpentligvis) forbigående galskap

Jeg liker veldig godt å være ute (da mener jeg ute i frisk luft, altså), og prøver å komme meg ut så mye jeg kan. Sjåppingsentre er ikke mine yndlingsting, derfor har jeg svart belte i nettsjåpping. I går glemte jeg alt det. 

I går var det planleggingsdag her i byen, og mini og jeg hadde derfor dagen helt for oss sjøl og et hav av muligheter. Ho har vært i litt dårlig form de siste dagene, så jeg fikk den geniale ideen at det kunne være lurt å dra på det enormt store svære sjåppingsenteret som har åpna her. Der kan ho ta duppen sin, tenkte jeg stormannsgal, så surrer jeg litt rundt mens ho sover. 

Det tok to timer fra vi kom til Jekta (i hodet mitt heter det nå Jektahe#&*te) til ho sovna. Da hadde jeg (og ho) forlengst blitt innmari lei hele plassen. Men ungen trengte å sove, helst sporenstreks. Dermed endte jeg opp med å tilbringe fridagen vår på Jekta sjåppingsenter i 4 timer godt og vel. 

Jeg lærte et par ting av opplevelsen:
1. Sjåppingsentre er tydeligvis plassen for sjølransaking. Spørsmål som: "Hvorfor er jeg her? Hva er meninga? Hvor går jeg nå? Hvor er jeg?" dukka opp med hyppige mellomrom.
2. Det er lettere å handle på Søstrene Grene med en sovende unge enn med en veldig veldig trøtt unge.

Neste gang vi har fridag trur jeg vi rett og slett bare går oss en tur.