Thursday, October 31, 2013

Sjølskryt

Siden blogger er den perfekte plassen å komme med sjølskryt:

  • Vi er nå helt ferdig med årets julegaver, og det før oktober er over. 
  • Kostnaden med årets julegaver var en tredjedel av fjorårets (har alt i et excelark, er ikke kontrollfrik i det hele tatt). 
  • Jeg er åtte mnd på vei og når fortsatt tærne mine, sjøl med rette føtter!!!
  • Jeg har snakka med NAV i dag, jeg fikk svar på det jeg lurte på, og jeg forsto svaret jeg fikk (håper jeg). 
  • Jeg spiste bare 6 seigmenn, sjøl om jeg hadde lyst til å spise hele posen. 
Alt i alt en begivenhetsrik dag :) Sjølskryt er godt for sjela ;)

Har du noen geniale ting du har lyst til å skryte av? 

Thursday, October 24, 2013

Bilbelte og mer ærlighet og oppriktighet

Seriøst. En ting er at folk ikke blinker når de skal, en helt annen ting er å ikke ta på bilbelte på ungen sin. Går det an?!?! I dag da jeg hadde levert mini i barnehagen, kom det en mann kjørende med en unge på ca. 3-4 år ved siden av seg i framsetet. Ungen sto mer eller mindre på gulvet og hadde overhodet ikke på seg bilbelte. Jeg bryr meg ikke om hvor langt eller kort han skulle kjøre; unger SKAL ha på bilbelte når bilen er i fart. Så kommer jeg hjem og leser i Aftenposten at 43 % av de som dør på norske bilveier har ikke på seg bilbelte. For en dustefyr!

Puh, måtte bare få det ut. 

Til slutt, husk refleks!


Bilde lånt fra Grist

Tuesday, October 22, 2013

Ærlig og oppriktig

OK. Jeg må bare innrømme det. Jo tjukkere jeg blir, og jo nærmere fødselen jeg kommer (litt over 5 uker igjen nå), jo mer irritabel blir jeg. Når jeg er ute og kjører, irriterer det vettet av meg når folk for eksempel ikke bruker blinklys. Vanligvis er ikke sånt noe jeg bryr meg om, men nå sitter jeg for meg sjøl i bilen og tar meg stadig i å holde små foredrag for de andre bilistene: "Åja, du skulle dit ja, det skulle INGEN trudd sånn som du holder på." (Og den var mild.)

Det som nemlig også skjer stadig vekk er at jeg kommer mer og mer ut av skapet. Da snakker jeg naturligvis om bannskapet. Jeg har valgt bevisst å holde meg inne i skapet de seinere åra, men nå for tida kommer min mørke fortid som banner fram i lyset. Jeg lærte å banne da jeg tilbragte ungdomsårene mine på et lite fiskevær ute i havgapet i Nordland. Der kan de det å fiske. Og de kan virkelig det å banne. Så når jeg kommer ut av bannskapet kan det bli litt vel månelyst. Jeg bare gjør mitt aller beste for at det ikke kommer ut når dattera mi på 2,5 år hører det, for de ordene som da kommer ut bør ikke ho lære noen gang.

Jeg trur det er like greit at ingen av de andre bilistene hører meg der jeg sitter aleine i bilen min og irriterer meg over dem.